det er jo fortsatt uvisst hvordan dette skal gå. ja, det gjelder jo mye. livet mitt, det triste livet mitt, utdanningen, og dagen. jeg og ragnhild har vært flinke. vi er ikke så glad i å være flinke bestandig, men når vi først er det, da er vi styggflinke. om jeg får si det selv, og det får jeg jo.
idèmyldringskveld for å komme i gang med et eller annet. lite viste vi at vi få timer senere befant oss på en mørk pub med få mennesker.
jeg har til nå hatt inntrykk av at jeg var godt i gang med tema, selv om metode er et skummelt og dødsirriterende begrep jeg ikke har tatt stilling til.
grøsser med tanken på at jeg er den eneste som ikke forstår en ting av det foreleserne prater så tørt om noen ganger i måneden. likevel finner jeg meg selv i å nikke forståelsesfullt, fordi jeg i små øyeblikk forstår alt.
bare synd det det blir vasket vekk av andre lite produktive tanker i løpet av dagen. så sitter man der da. og prøver å finne en stakkarslig trøst i at man ikke er så gammel.
men så gammel som jeg er i dag, var aldri noen før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar